Tar plastgrep med norskutviklet PVC-løsning
Ved å benytte miljøvennlig PVC i den kunstige tangskogen i merdene sine, er oppdrettsgiganten Grieg Seafood blitt en pioner i å redusere de store mengdene plastavfall som havbruksnæringen skaper.
Langs store deler av vår langstrakte kyst er oppdrettsmerder et vanlig syn. En stor og viktig næring for Norge, men dessverre også en industri som har et enormt forbruk av plast i merdene sine. Bellona peker på en SINTEF-rapport som estimerer at næringen generer opptil 29.000 tonn plastavfall i året, mens andre anslag viser at så mye som åtti prosent av plastavfallet i våre nordlige havområder kommer fra marine næringer.
– Det enorme plastutslippet gjør det tvingende nødvendig for alle aktører som har virksomhet i tilknytning til havet, å ta en grundig gjennomgang av hvordan de benytter plastprodukter i driften i dag, uttalte seniorrådgiver i Bellona, Kari Torp, til NRK i fjor.
Seniorrådgiver hos Bellona Kari Torp jobber med å få ned de store mengdene plastavfall som oppdrettsnæringen skaper (Foto: Bellona)
Og det er akkurat det miljøorganisasjonen har fått med seg Grieg Seafood på, som er en av verdens ledende oppdrettere av laks og som har merder fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Sammen har de gått i bresjen for å finne løsninger som kan kutte næringens plastforbruk. Da er det gledelig at de allerede har funnet et produkt som gjør et vesentlig innhugg i oppdrettsselskapets plastregnskap.
Les også: Ekstreme tiltak 71 grader nord
Miljøgevinst i nord
I det ville og arktiske landskapet i Finnmark, med bratte fjell og islagte fjorder, er forholdene ideelle for oppdrett av sunn, norsk kvalitetsfisk. Her driver Grieg Seafood en rekke merder, inkludert verdens nordligste oppdrettsanlegg på Nordkapp, som samlet produserer laks for over en milliard kroner i året.
Det er her, under tøffe værforhold og lange vintre, at oppdrettsselskapet har iverksatt sitt første konkrete prosjekt for å kutte plastforbruket. I merdene er det plassert store, kunstige tangskoger for å gi beskyttelse og et naturlig habitat til rensefisken rognkjeks, som sørger for å holde laksen fri for lus.
Mens tradisjonell tangskog i plast må byttes ut hver 6-7 måned, tåler denne tangskogen i PVC opptil tre ganger så lang tid i sjøen – uten å avgi plastfragmenter (Foto: Magne Kveseth, Altaposten)
Disse tangskogene, som tidligere genererte store mengder plast når de måtte byttes ut, har nå blitt erstattet med et produkt med hele tre ganger så lang levetid. Tønsberg-selskapet Brisk Safety har nemlig klart å utvikle en tangskog produsert i membranspesialisten Protans miljøvennlige PVC, som ikke avgir fragmenter av plast til omgivelsene.
Her er de nye og rassikre Svalbard-boligene på plass
Resirkuleres til nytt liv
I tillegg til å tredoble levetiden på tangskogen, tilbyr Protan en returordning for produktet når det en gang må skiftes ut. Protans salgssjef for tekniske tekstiler, Even Hytten, forklarer:
– Returordningen betyr at etter endt jobb som tangskog kan kundene våre levere den tilbake til oss, så resirkulerer vi den ved å male den opp og gjenbruke den i andre PVC-produkter fra Protan, som for eksempel takbelegg. På den måten får PVCen en levetid på så mye som seksti år.
Tangskogen til Brisk Safety og Protan kutter også kraftig ned på bruken av tauverk, som inneholder mye plast og som er en miljøversting når det gjelder marint avfall. Bare i Grieg Seafood Finnmark med totalt 60 merder med rensefisk, utgjør den nye tangskogen en minimumbesparelse på 33.000 meter tau. Ved videre innføring i Rogaland vil den totale besparelsen kunne dobles.
For å holde tangskogen stille i urolig sjø, har dessuten Brisk og Protan erstattet miljøskadelig bly med larvikittstein, som i eksempelet over sparer oppdretterselskapet for totalt 21 tonn bly.
Slik ligger tangskogen i merden for å gi beskyttelse til rensefisken rognkjeks. For å holde den stille i urolig sjø, har Brisk og Protan erstattet miljøskadelig bly med larvikittstein som lodd (Illustrasjon: Brisk Safety)
Ringvirkninger
Produktsjef sjø i Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood kan fortelle at det ikke er økonomi som ligger bak investeringen:
– Vår gevinst er at vi er med på å forbedre miljøet.
Griegs vellykkede satsing gir allerede ringvirkninger i næringen i nord, og har ført til at oppdretterselskapet Norway Royal Salmon også har tatt tangskogen inn i sine merder med rensefisk.
Nikolaisen tror at den store bevisstgjøringen hos forbrukeren rundt plastforurensing kommer til å påvirke havbruksnæringene til å tenke enda mer på miljø i alle ledd i deres produksjon.
Derfor er trolig Brisk Safety og Protan sin tangskog bare det første av mange produkter som i nær fremtid kommer til å bli byttet ut til fordel for resirkulerbare, miljøvennlige løsninger for hav og fisk.