Blågrønne tak vekker bygninger til liv
Tak har et uforløst potensial som ikke begrenses av annet enn arkitektens og utbyggerens fantasi. Men hvordan kan man best forløse de grønne drømmene på taket?
Oslo sentrum, juli 2020: Med en behagelig sommerbris i håret spaserer du barbent bortover terrassen og passerer både tomat- og jordbærplanter i fri utfoldelse. Idet du legger deg på solsengen mens grillen borte i hjørnet freser fornøyd, suser en travel bie forbi på jakt etter nektaren til solsikkene du plantet i våres.
Fra takterrassen din kikker du utover nabobygårdenes store, grå og døde takflater, avbrutt av et par brummende og rustende mastodonter av noen ventilasjonsanlegg, klynger med gamle parabolantenner og sammenfiltrede rør og kabler. Du nipper til limonaden du lagde av sitronplantene bakom rabarbrabuskene, og smiler bekymringsløst til radioen, som melder om store nedbørsmengder i Oslo til kvelden.
IKEA Åsane: «En tur på taket på IKEA er som å gå på høyfjellet. Det er blitt en grønn lunge i Åsane, med et yrende fugleliv», skrev Bergens Tidende om taket på IKEA i Åsane utenfor Bergen. Sedumdekket er levert av Bergknapp, under ligger det tak fra Protan. Foto: Bergknapp
Skap et levende bygg
Beskrivelsen av den bekymringsløse solbaderen i oasen på toppen av en bygård i sentrum av Oslo er ikke bare et tankeeksperiment. Taket har et uforløst potensial som ikke begrenses av annet enn arkitektens og utbyggerens fantasi.
Studer et flyfoto av hvilken som helst norsk by og se for deg mulighetene. Hva med en barnehage på toppen av Hotell Norge på Torgallmenningen i Bergen? Formasjonstrening med Rosenborg i øverste etasje på St. Olavs hospital? Hva med å besøke byens flotteste park og restaurant drevet med ren strøm fra egen solcellepark på taket av Oslo Rådhus? Eller simpelthen økt beboerkvalitet og eiendomsverdi ved tilgjengeliggjøring av taket som en ekstra etasje for rekreasjon der mennesker kan trives, med rom for flora og fauna – et nytt, urbant økosystem:
- Ved å erstatte takstein og takpapp med naturlige biotoper som hører hjemme i Oslo, kan vi bidra til at fotavtrykket fra mennesket blir mindre, sier konsernsjef Andreas Christoffer Pay i eiendomsutvikleren Urbanium.
Urbanium har et tydelig fokus på miljø, gjenbruk og økologi i sine prosjekter, og er toneangivende i byggingen av grønne tak, for eksempel på Sørenga i Oslo.
- Vi ser at arkitektene de siste årene har fått øynene opp for det estetiske ved tak, og at de kan brukes til mer enn bare opphold. Det grønne taket er blitt en del av landskapsplanen, sier Pay.
Baglerbyen barnehage: Hvordan få plass til en fullverdig lekeplass for en barnehage midt inne i et tettbygd strøk i Gamlebyen i Oslo? Svaret var å legge den oppe på taket. Under lekeplassen ligger det tak fra Protan. Baglerbyen barnehage ble nominert til Oslo bys arkitekturpris i 2015. Foto: A Studio/Protan
Fremtidens tak er blått og grønt
Den femte og glemte fasaden
Mulighetene for et grønt, levende og tilgjengelig tak er nærmest uendelige. Men solbaderens radio melder fortsatt om styrtregn til kvelden. Hvordan har det seg da at hun kan smile så bekymringsløst når vi ser hva som skjer med vann- og avløpsnettet hver gang himmelens sluser åpner seg over enhver norsk by?
Hun vet jo at regnskyllene rett og slett er kraftigere enn hva byenes infrastruktur er bygget for, og at konsekvensene er milliardødeleggelser hvert år.
Man er derfor nødt til å etablere overvannsanlegg. I tettbygde strøk er det begrenset med ledig areal til dette, og dessuten kostbart å grave opp gater og fortau. Løsningen ligger derimot i høyden, uten at det går på bekostning av Urbaniums økologiprosjekter, solbaderens sitronplanter eller de mulige solcellepanelene på rådhuset. Bjørn Nordseth, salgssjef i takprodusenten Protan, forklarer:
- Svaret er blågrønne tak. Blått fordi taket gjøres om til et overvannsreservoar som fordrøyer styrtregnet sakte ned i avløpsnettet, og grønt fordi bygningens femte fasade, som i dag er hjem til ventilasjonsanlegg og kabelgater, erstattes av natur og utearealer.
En scene for miljøsatsing
I Hauskvartalet i Oslo finner vi Urbaniums første blågrønne tak. Det ligger på toppen av den splitter nye Vega Scene. Området er regulert til et byøkologisk kulturkvartal, noe som krevde mer enn bare et tak som håndterer overvann. Det blå taket måtte kombineres med grønne innslag, og det var da Protan kom på banen med sin nye løsning BlueProof Green.
- Du kan si at vi med Vega Scene har transformert og oppgradert det som var et økologisk dødt område, og samtidig lagt grunnlaget for neste generasjons overvannshåndtering i tett bebygde områder. Det er mulig med Protans løsning og produktrobusthet, forteller Andreas Christoffer Pay i Urbanium.
Vega Scene: På toppen av Vega Scene ligger Oslos første blågrønne tak. Området er regulert til et byøkologisk kulturkvartal, noe som krevde mer enn bare et tak som håndterer overvann. Under det grønne taket med sedum ligger det tak fra Protan. Foto: Urbanium
BlueProof Green-konseptet følges nøye av interesserte aktører som Oslo kommunes vann- og avløpsetat og Statsbygg. Det er ikke bare en potensiell løsning på overvannsproblemet vi ser utfolder seg i gatene hvert år, men det grønne taket bidrar til byggets økologiske fotavtrykk.
Med et blågrønt tak har Urbanium skapt et unikt og levende bygg som endrer karakter gjennom årstidene - samtidig som de kan smile bekymringsløst til styrtregnet utenfor vinduet.
